Det er vel vanskelig å finne noen klar dokumentasjon på dette, men det kan vel være rimelig å tro og kalkulere med et prinsipp om at et smartgrids geografiske utstrekning faller i samsvar med “eiendomsgrensene”, dvs dvs de “geografiske ansvarsområdene” og hvem som opererer og drifter de ulike delene av kraftnettet. Gitt forutsetning at dette medfører riktighet, så kan man kanskje beskrive størrelsen og organiseringen av et smartgrid slik:
1. Høyspentnettet som et landsdekkende smartgrid
Det nasjonale høyspentnettet, ofte kalt sentralnettet, transporterer elektrisitet over lange avstander og forbinder store produksjonsanlegg (vannkraftverk, vindkraftparker) med regionale og lokale distribusjonsnett. Å se dette som ett samlet smartgrid kan være hensiktsmessig av flere grunner:
- Optimalisering av kraftflyt: Et nasjonalt smartgrid kan bruke sanntidsdata og avansert styring for å optimalisere kraftflyten og redusere tap i nettet.
- Integrering av fornybare energikilder: Vind og solkraft krever fleksibilitet for å håndtere variabel produksjon. Et smart sentralnett kan balansere disse ressursene.
- Kraftutveksling med utlandet: Norges rolle i det nordiske og europeiske kraftmarkedet forutsetter effektiv styring av grensekryssende kapasitet.
2. Lokale distribusjonsnett som separate lokale smartgrids
På det lokale nivået (230V distribusjonsnett) så kan det være fornuftig å betrakte disse som egne smartgrids fordi:
- Lokal optimalisering: Lokale nett må håndtere spesifikke utfordringer som varierende belastning i nabolag og integrering av småskala produksjon (f.eks. solcelleanlegg på hustak).
- Forbrukerengasjement: Lokale smartgrids kan inkludere teknologi for smarte målere og hjemmeautomasjon, som gir forbrukerne større kontroll over eget energiforbruk.
- Resiliens og autonomi: Ved å segmentere distribusjonsnettet i lokale smartgrids kan man oppnå bedre resiliens, f.eks. ved å isolere feil og minimere konsekvensene for resten av nettet.
3. Samspill mellom nivåene
For at hele systemet skal fungere optimalt, må det være tett integrasjon og kommunikasjon mellom det nasjonale smartgridet (høyspent) og de lokale smartgridene. Dette krever:
- Standardiserte protokoller for datakommunikasjon.
- Samordnet styring og regulering for å unngå konflikter mellom lokale og nasjonale mål (f.eks. prioritering av lokal energilagring kontra eksport til sentralnettet).
Forutsatt at denne inndelingen i nivåer og nett er rett, så vil jo også forbrukernes intelligente strømmålere inngå i den lokale stømleverandørens smartgrid. Smartgrid for høyspentnettet vil få sin “feedback” i fra powergrids hos de lokale stømleverandørene.